Ambassaden har skrevet et innlegg for å uttrykke dets meninger og synspunkter, så vel som skuffelsen i forbindelse med Aftenpostens nyheter om Tyrkia. Aftenposten ble bedt om å publisere dette. Det var de ikke villige til å gjøre, med mindre vi kom med forklaringer om deler av teksten. Vi ønsker derfor å dele våre synspunkter gjennom en offentligjørelsepå vår webside. Teksten er å finne herunder:

Vi følger med stor engasjement anti-tyrkiske nyheter som har vært på trykk i Aftenposten, helt siden dereskorrespondent Silje Rønning Kampesæter’s søknad om presseakkreditering var funnet uegnet.

Vi respekterer naturligvis at Aftenposten kommer med synspunkter og meninger og deres rett til å kritisere det som foregår i Tyrkia. Alle som følger tyrkiske medier fra et realistisk ståsted er klare over at denne type kritikk, dóg med et skarpere uttrykk, også finner sted i tyrkiske aviser med all slags politisk bakgrunn hver enestedag. Aftenposten og Kampesæter beveger seg fra nøytral journalistikk til å bli noe helt virkelighetsfjernt. De gjør dette nå til en personlig sak.

Vi føler derfor behov for å klargjøre at Kampesæter ikke ble kastet ut av Tyrkia, at hun ikke er utvist og at det heller ikke er noe innreiseforbud, i motsetning til det Aftenposten prøver å iscenesette. Sannheten er den at Kampesæter’s forespørsel om akkreditering til Tyrkia ble funnet uegnet av tyrkiske myndigheter.

Vi hadde forventet mer kunnskap, grunnlag og perspektiv fra en Midtøsten-korrespondent som representerer en såpass seriøs avis som Aftenposten. Blant annet hadde vi sett for oss at hun klarte å skille mellom fiksjon og virkelighet. Dettekommerfram når hun tar tjenestemennene fra vannforvaltningsdepartentet for å være politimenn som banker på døren hennes for å arrestere henne. I tillegg ville vi også gått ut fra at en person, som ønsker å bli akkreditert som journalist til Tyrkia, ville være i stand til å gjøre forskjell på kurderne i Tyrkia og PKK-terrorister. Vi ville antatt at hun ikke ville satt terrorister som angriper sykehus, brenner ambulanser på vei til pasienter og som prøver å overta visse områder ved bruk av våpen, i samme bås som statens sikkerhetsstyrker som utfører operasjoner for å ivareta offentlig orden og folkets sikkerhet. Vi er også svært overrasket over at hun fremstiller Tyrkia for å være et sted "der flyktningene passerer fra Syria på vei nordover og fremmedkrigerne fra Vesten på vei sørover”, og vender blikket vekk fra at Tyrkia, som i mer enn fire år har huset 2,3 millioner syrere og mer enn 300 000 irakere, er blant de avgjørende faktorene i kampen mot ISIS i regionen.

Hvilket restriksjoner og hindringer har Kampesæter opplevd under oppholdet sitt i Tyrkia, foruten hennes egne fantasibaserte fryktforestillinger? Hun har selv skrevet at hun har vært i kontakt med PKK-medlemmer og til og med klart å besøke ulike oppholdssteder, som veldig få har tilgang til på grunn av store sikkerhetsutfordringer. Det later til at at ingen sto i veien når hun ville gjøre dette.

Det er faktisk flere norske journalister og korrespondenter som jobber fritt i Tyrkia. Forrige uke fikk nok en journalist, som representerer en av Norges største aviser, utstedt pressekort fra Tyrkia. Hvorfor var det da nettop Kampesæter som opplevde dette?

Aftenpostens oppriktighet og troverdighet blir satt under kritisk lys, da det fremlegger kritikk og beskyldninger mot Tyrkia i forbindelse med at akkrediteringen for en av deres journalister ble funnet uegnet.

Den Tyrkiske Ambassade i Oslo